Faggrupper

Analytisk

Historie

Katalyse

Kjemometri

Kvantekjemi

Makro

Matkjemi

Organisk

Undervisning

Uorganisk

Lokalavdelinger

Bergen

Grenland

Nord-Norge

Oslo

Rogaland

Trondhjem

Østfold

Hasselforelesningen 2005

Hasselforelesningen 2005

Eric Herbst

9. mai klokken 11.15 -12.00

herbst (6K)

Eric Herbst

Professor Eric Herbst fra Ohio State University skal holde årets Hasselforelesning, ”The Chemistry of Star Formation”. Forelesningen vil bli holdt i Kjemisk institutts auditorium 1 den 9. mai klokken 11.15 -12.00. Dagen etter (10. mai) vil han holde et seminar med tittelen ”Surface Chemistry in Space”. Seminaret blir holdt på samme sted og til samme tidspunkt som Hasselforelesningen. Resyméer av forelesningen og seminaret finner du nedenfor.

Eric Herbst tok sin Ph. D. i fysikalsk kjemi i Harvard i 1972 under veiledning av den kjente professoren William Klemperer. Temaet for hans doktorgrad var mikrobølgespektroskopiske studier av radikaler. I siste delen av hans studier på Harvard fattet Herbst interesse for astrokjemi. Dette er lett forståelig, for i 1968 hadde nobelprisvinneren C. H. Townes (best kjent for oppfinnelsen av laseren) og medarbeidere påvist ammoniakk i verdensrommet via dets mikrobølgespektrum. Dermed var det klart at fleratomære molekyler faktisk eksisterer i verdensrommet, og at kjemi er av betydning også her. Funnet av ammoniakk utløste stor leteaktivitet etter andre såkalte ”astromolekyler” ved hjelp av radioastronomiske søk etter deres mikrobølgespektre. Samtidig ble studiet av astromolekylenes dannelsesmekanismer samt molekylenes betydning for utviklingen av og egenskapene til universet, intensivert. Herbsts lærer, Klemperer, var også meget aktiv i astrokjemiens begynnelsesfase og har helt sikkert påvirket interessene til årets Hasselforeleser. Klemperers dannelsesmekanismeteorier er i dag anerkjent, og regnes som et av de mest betydningsfulle bidragene til astrokjemien.

Etter at Herbst hadde tatt sin doktorgrad, fulgte en periode som postdoktor og andre akademiske stillinger. I 1985 ble han professor i fysikk ved Duke University. I 1991 kom han til Ohio State universitetet som professor i fysikk. Ett år senere ble han professor i astronomi samme sted. I 2003 ble han professor i kjemi, også ved Ohio State, hvor han nå har tittelen ”distinguished professor”. Han er redaktør av The Astrophysical Journal. I år ble han utenlandsk medlem av The Royal Society, London.

Herbst har i mesteparten av sitt vitenskapelige virke arbeidet med astrokjemi og regnes som en av verdens fremste kapasiteter på dette område. Han har et utstrakt samarbeid med kjemikere, fysikere og astronomer i USA, Europa og Japan. Hans publikasjonsliste er svært omfattende. Han har gitt mange vektige bidrag til molekylær astrofysikk, dannelse av interstellare molekyler og spektroskopi. Takket være hans og andres innsats har vi i dag fått en helt annen innsikt i fysiske og kjemiske forhold i universet, enn det vi tidligere hadde. Hvem hadde vel for et par tiår siden tenkt at kjemi spiller en betydelig rolle til og med under dannelsen av stjerner, temaet for Herbsts foredrag.

Mange astromolekyler dannes i gassfasen, men overflater på små partikler, såkalt interstellart ”støv”, er også viktige ”fødesteder”. Overflatenes rolle under molekyldannelsen er temaet for hans seminar.

herbst2 (22K)

 

Resymé av Hasselforelesningen

Forelesningen holdes i Auditorium 1 i kjemibygningen, Universitetet i Oslo, mandag 9. mai kl. 11.15

"The Chemistry of Star Formation"

The role of chemistry in the study of astronomy is increasing at a rapid rate, as an ever increasing number of molecules are discovered in many different types of environments throughout the universe. From molecular spectra, astronomers are able to learn about the physical conditions of the sites in which molecules reside. Moreover, an understanding of how the molecules are formed and destroyed can tell astronomers about the lifetime and even the history of the objects. Perhaps nowhere is the role of molecules more important than in the study of star formation. Stars form inside molecule-filled giant clouds of gas and dust by a rather complex process of collapse. This process is becoming better understood thanks in part to an increased understanding of the chemistry that occurs during its various stages. In this lecture, the chemistry of interstellar clouds will be discussed with an emphasis on regions of star formation.

Resymé av seminaret

Forelesningen holdes i Auditorium 1 i kjemibygningen, Universitetet i Oslo, tirsdag 10. mai kl. 11.15

"Surface Chemistry in Space"

Interstellar space is not empty, but filled with gas and dust particles at a variety of physical conditions. Low-temperature neutral gas tends to be found in large regions known as clouds, which range from “diffuse” to “dense”. A large number of molecules, most of them organic in nature, can be found in the gas of dense, cold clouds while the gas in diffuse clouds is mainly atomic in nature except for large amounts of molecular hydrogen. Some of the chemistry that produces molecules from precursor atoms in diffuse and dense clouds occurs on the surfaces of dust particles. Yet the surface chemistry is difficult to understand in detail because it occurs on tiny particles under unusual conditions. In this talk, the chemistry occurring on interstellar dust grains will be looked at in some detail with an emphasis on the production of molecular hydrogen by the surface recombination of two hydrogen atoms.

 

Om nettsidene til NKS  | Feil meldes webmaster